ja i dag er det Fredag igjen og jeg synes uka har gått utrolig fort.
kan vel si at denne uka har ikke vært den beste uka, men ikke den værste heller. jeg fortsetter og jobbe med sykdommen og har vært hos min primærkontakt innen psykiatri tjenesten. Hva skulle jeg gjort uten henne. hva skulle jeg ha gjort uten legen min,behandleren min på dps og psykiatrien vestre toten. jeg er utrolig takknemlig.
nå for tiden jobber vi også veldig mye med Møter med Nav og rett og slett få i orden ting. jeg blir totalt utslitt av å kjempe mot Nav hele tiden, og at dem ikke skjønner en dritt!! unnskyld ordspråket men blir ufattelig frustrert og lei. nå har jeg kontaktet oppland arbeiderblad for at dem kanskje kan hjelpe meg videre i saken mot nav, så da håper jeg på et intervju.
MAN SKAL VÆRE GANSKE FRISK,FOR Å VÆRE SYK!

det er fælt at man skal si det, men Nav jobber ikke med deg, de jobber mot deg. de trur de vet best. men dem kan så si, jeg vet nå ikke helt. min behandler er nok den jeg henger meg opp i her, for makan! for det første forventet jeg at han kunne jobben sin og det å være en behandler, men der tok jeg feil. etter å ha hatt han noen år trudde jeg han kunne bedre. når jeg er født i 1990 hvordan får han da til at jeg er over 36 år gammel?! det er bare småtteri av alt annet de på Nav sier og gjør! håper virkelig dere vil følge meg videre fremover og kanskje dere ser artikkel i avisen hvis dem er interresert i saken, og legg gjerne igjen kommentarer og kom med tips hvis det er fler som vil dele erfaringer med Nav.
jeg har også hatt med dokumentasjoner av overleger, lege, psykologer og behandlere om meg og min sykdom. det jeg da får slengt i trynet er at dem ser ikke på anoreksi som en alvorlig og varig sykdom. da må jeg nok be dere i Nav om å sette dere ned å lese litt om sykdommer. dere har jo ikke peiling på hva spiseforstyrrelse er eller innebærer, så hvorfor skal dere da få sakt noe så domt?! dem har bedt meg om å selge leiligheta, og det er bare å bli frisk å begynne å jobbe igjen! hadde ting vært så lett som Nav trur så hadde vel ingen vært syke heller. Man jobber ihjel seg og står på, skal man da bli syk, så skal man da miste alt. Nav tar jo ifra deg Håp, og energi. all den energien jeg har til overs går jo til Nav, og sliter meg ut. hver dag bekymrer jeg meg om hvordan jeg skal klare meg. hvordan jeg skal få til å betale alt, hvordan jeg skal få til alt det som skal til i en hverdan. Nav driter i deg, dem vil bare ha folk ut i jobb igjen. men det dem ikke skjønner er at dem jobber mot seg selv. hvis dem skal få folk ut i jobb igjen, må dem da samarbeide, er man syk klarer man ikke å jobbe 100 % og fungere som man aldri har vært syk, hva skjer hvis man gjør det? jo man faller jo tilbake til der man var og må begynne helt på nytt igjen.
nå må jeg legge fra meg skrivingen litt og puste litt ut, ta meg en kopp kaffe.
jeg holder dere oppdatert :)