Høsten er her

Søndag, jeg er egentlig ikke så veldig glad i søndager. har vært i Tyrkia i en uke og kom hjem på Fredag til kalde Norge. det var ca 36 grader i skyggen, og i havet kunne vi ikke kjenne at vi gikk utti en gang. det var herlig. her er det - 3 grader. brrr.. Nå prøver jeg bare og tenke at det er kos å fyre i ovn og tenne lys.
her har jeg akkurat tatt bilde av kaffekoppen og fyring i ovn;) det er vel snart på tide å finne strikketøyet igjen;)

jeg likte egentlig veldig godt høsten før, men bestefar gikk på Høsten, og jeg glemmer aldri den følelsen, den lukta, den tristheten som fulgte meg over alt. Høsten nå er egentlig fortsatt veldig trist. tankene om at jeg savner bestefar og at jeg skulle så inderlig ønske han var her er så stor. det er 3 år siden han gikk bort. men det føles ikke slik, det føles som det nesten akkurat har skjedd. noen dager går bedre og noen dager ikke. jeg savner han like mye.

jeg prøver og få dagene til å gå, men noen dager er mer deprimerende enn andre. jeg tenker mange ganger på hva er det jeg egentlig kan? hva er det jeg skal drive med? jeg kan jo ingenting. jeg føler meg litt verdiløs til tider.alene. alle andre får til det de vil mens jeg, ingenting. jeg er så sårbar. veldig sårbar. veldig flink til å kritisere meg selv og si stygge ting til meg selv. alt jeg gjør føler jeg blir galt, og mine meninger, det er det ikke snakk om. Noen ganger tenker jeg om jeg i det hele tatt har meninger om noe. for jeg har jo det, egentlig.