Etiketter

mandag 15. oktober 2012

hva nå?

ja nå fikk jeg førstesiden i oppland arbeiderblad som var på Onsdag. jeg hadde ikke trudd at det kom til å komme på førstesiden, men jeg skal vel ta det som bra. jeg håper dette går i en positiv vei for meg, og at dem kan ta saken å begynne å ordne opp for tort og svie. Det er rett og slett helt forferdelig at det skal være slik.

vi skulle på Nav på møte dagen etter saken i avisen, jeg og min behandler møtte opp. men som sakt så var jo selvfølgelig avdelingslederen syk, så det møtet ble avlyst. ( ikke noe vits i å ha møtet kun med behandleren) så nå sitter jeg her og bare venter på nytt møte. jeg er spent. spent på hva dem har å si og hvordan dem kommer fram med en løsning. alt dem har belastet hodet mitt for. all den energien dem har tatt fra meg. all den deprasjonen og angsten dem har gitt meg så forventer jeg en unnskyldning for den behandlingen jeg har blitt møtt med. jeg forventer at jeg slipper igjen å kjempe mot Nav, at jeg kan prøve å slappe litt av og konsentrere meg kun om å bli frisk. det hadde vært en drøm. men så langt tør jeg ikke å tenke og vil ikke ha noen forhåpninger for jeg vet jeg kommer til å bli skuffa, og da grave meg ned igjen blir ikke aktuelt. nå skal jeg stå på mitt å kjempe mot Nav, for nok er nok.

jeg er utrolig glad for alle positive tilbakemeldinger jeg har fått siden saken i avisen. det betyr så utrolig mye for meg, og det får meg til å bli enda sterkere og få igjen mye mer energi og kampvilje. jeg var nervøs og har vært nervøs men ikke så mye nå lenger. tusen takk alle sammen <3

jeg holder dere oppdatert videre;) ha en fortsatt fin dag alle sammen <3

4 kommentarer:

  1. Skjønner veldig godt at du er frustrert. Jeg er midt oppi akkurat det samme. Det er nesten ett år siden jeg fikk innvilget 50 % varig ufør. Og ufør datoen ble satt tilbake til 2005, da var jeg bare 18 år. så klagde, men fikk avslag på ung ufør. klagde igjen på det, og fikk ennå et nytt avslag. så nå er jeg bare frustrert. :O
    de begrunnet også at min situasjon ikke var "alvorlig nok" til å få ekstra ytelsen som ung ufør vil gi. Men med bipolar lidelse, sosial angst med agorafobi og spiseforstyrrelser, ja- da kan man lure. Ikke lett å forstå seg på dette systemet. Fortsett og kjemp, :)
    jeg hadde egentlig tenkt og gi meg, men tror jeg skal prøve ennå en gang ;)
    klem fra vibeke

    SvarSlett
  2. å herregud, jeg blir ordløs jeg rett og slett. får helt sjokk, at det skal være slik. man kan begynne å lure. Vi hadde nesten greid oss bedre uten Nav, og det er helt forferdelig at det skal være slik. når man er syk har man ikke krefter til å kjempe og bruke alle kreftene (hvis man har) på Nav. de tar fra oss all energi.

    Jeg synes absolutt ikke at du skal gi opp, selv om jeg har tenkt tanken mange ganger så er jeg glad for at jeg ikke har gitt opp og at jeg gikk ut i avisen med det. det er vel det Nav vil og håper, for når man er syk orker man ikke å kjempe for sine rettigheter og da gir vi opp. fortsett å stå på kravene dine=) gå med saken i avisen hvis det hadde vært mulig, Nav trenger å få høre hvordan de behandler oss. håper du har noen som kan hjelpe deg med saken så du slipper å stå alene med det.
    koselig at du ville skrive og fortelle litt om saken din:)

    håper jeg hører mer ifra deg;) klemklem=)

    SvarSlett
  3. Helt enig med deg. Det er tøft og måtte kjempe for sånne nav-ting i tillegg til sykdom. Og slik ting er med på å bryte ned psyken, istedenfor å bygge seg opp og få "trygghet og stabilitet". Utrolig tøft gjort av deg og ta dette med ut i media. Håper det vil fungere. Er spent på å høre videre fra deg hvordan saken vil gå for din del.
    og nav burde absolutt fikse opp litt i de kravene de stiller "som forskjell" mellom vanlig ufør og ung ufør. Jeg skal ta dette opp med legen og psykologen jeg går hos. Jeg får litt ekstra motivasjon til dette nå etter å ha lest om din sak. så takk for det Elisabeth :)
    Og du. på det avslaget jeg fikk i siste klagen, sto det også noe om muligheter til å få fri rettshjelp. greit å undersøke det også kanskje :)
    klem :)

    SvarSlett
  4. ja det er veldig tøft å nesten helt umulig. man blir helt slått ut. var på Nav møte i dag, har lakt ut på bloggen min om hvordan det gikk og vi kom fortsatt ikke noe vei. eneste som skjedde er at jeg sitter her enda mer rådløs å føler alt håpløst. de tar ifra deg all energi. det er helt utrolig at det skal være slik å bli møtt slik. man føles seg bare enda mer verdiløs og jeg sitter her bare med et spørsmålstegn.

    prat med legen din og få han til å skrive et brev. Legen min skal skrive et til nå for å sende det til Nav igjen.

    tusen takk for tipset, da skal jeg undersøke det :)håper jeg hører fra deg om hvordan det går med saken din videre=) så skal jeg holde deg oppdatert :) viktig og stå sammen =)
    klemklem=)

    SvarSlett