Nå er det utrolig lenge siden jeg har skrevet og har ikke vært noe aktiv. siden sist så har det skjedd ganske mye nytt. Den første beskjeden er, jeg er Gravid ;) jeg er 29 uker nå og har termin 11.Juli. tiden flyr fort. Det å ha spiseforstyrrelse og være gravid er ikke alltid like lett. merker at de to, er sine værste fiender. men samtidig så har jeg tru på at dette kan gjøre meg sterkere. det kan være ufattelig vanskelig men også ha bedre dager. jeg har full tru på dette og jeg gleder meg til å møte det fantastiske mirakelet i magen min. det er forresten en liten gutt;) hihi
som sakt så har jeg vært syk med spiseforstyrrelse i litt over 4 år nå. og som dere ser i overskriften så skal jeg nå skrive om Nav og kampen jeg har hatt mot dem. man skulle virkelig tru at saksbehandleren din kunne systemet og hva jeg har rett og krav på. men den gang ei. han følger ikke med i det hele tatt og han sliter meg totalt ut. jeg har skrevet litt om det før med saker jeg har hatt med nav(se tidligere innlegg) men nå som jeg har blitt gravid så er det enda mer å sette seg inn i. jeg går da på arbeidsavklaringspenger som jeg har gjort i snart 2 år nå. har vært innlagt og er nå i behandling hos lege og psykiatri tjenesten. men har nå begynt å jobbe litt igjen men da i praksis gjennom nav. for det måtte jeg hvis jeg skulle ha krav på arbeidsavklaringspenger etter permisjon. Jeg har begynt i praksis for at alt skal være iorden. merker det begynner å bli tungt med graviditeten og spiseforstyrrelsen, men jeg klarer det. Men da å måtte kjempe mot Nav i tillegg sliter meg rett og slett ut. jeg vet ikke lenger hva jeg skal gjøre. var på møte med min behandler for ca 2 uker siden, da vi måtte tilrettelegge en annen arbeidspraksis ( noe som ble litt lettere og ikke for tungt) jeg fikser stort sett alt selv for behandleren min ordner absolutt ingenting. jeg ringte og ordnet meg med ny praksisplass og kom da på møte med min behandler. det var mye frem og tilbake allerede da. men så ble samtaleevne byttet til hva jeg har krav på under permisjon. for 1 mnd før fødsel går arbeidsav.pengene ut. det er jo noe jeg viste og var klar over, men da heter det foreldrepenger jeg skal ha. men NEI. jeg skriver nå hvordan samtalen var:
behandler: 1 mnd før fødsel mister du arbeidsav.pengene dine og da har du ikke krav på noe annet. slik at du er klar over det.
meg: hæ? jeg vet at de går ut men da går jeg vel over på noe som kalles foreldrepenger?
behandler: nei det gjorde jeg ikke for det hadde ikke jeg krav på.
meg: da mener du at jeg skal gå hele permisjonen 6-9 mnd, uten noe form for lønn i mnd?
behandler: ja det var slik systemet var så det fikk ikke han gjort noe med så det måtte jeg bare forstå. men vi kunne prøve å søke på engangstønad som er 30 000 kr.
meg:(ganske paff og sint og frustrert) du må vel skjønne det at det er ingen som klarer seg uten noe lønn i mnd? med en baby? med lån, regninger, mat og dagligdagse ting?
behandler: men du bor vel med samboeren?
meg. ehh ja vi bor sammen ja men du kan da ikke mene at han skal fø på både meg, barnet og seg selv?
( jeg eier egen leilighet og samboeren har eget hus, men jeg leier ut min leilighet nå mens jeg bor hos han, og vi er ikke gift eller har noe form for felles økonomi)
behandler: jo men da har dere fellesøkonomi!
behandler: men du kan søke på arbeidsav.klaringspenger igjen 6 uker etter fødsel, men da må du være i praksis, så da kan du jo bare ha barnet hos noen mens du er på jobb.
behandler: vi kan også sette opp et møte når jeg kommer hjem fra ferie sammen med samboeren så han skjønner og forstår hvordan systemet funger og han blir inneforstått med åssen det blir.
jeg bare sitter å gaper å er helt fortvile! jeg hadde full jobb før jeg ble syk og jobbet mens jeg var syk til kroppen ikke klarte mer. nå har jeg vært syk i 4 år og synes Nav tapper meg for siste rest av energi.
at han mener jeg bare skal begynne å jobbe igjen 6 uker etter fødsel er helt skrudd pluss at han mener jeg skal gå uten noe lønn i mnd.
samboeren min ble så sint. han ringte inn til Nav hovedkontor og pratet med ei litt koseligere dame og fikk forklart og det var ikke riktig. hun forklarte hvordan det var og jeg gikk inn på siden til Nav og der fant jeg det samme som damen hadde sakt. ''dersom du mottar arbeidsavklaringspenger, fastsettes beregningsgrunnlaget ditt lik det beløpet som utbetales i arbeidavklaringspenger''
jeg ringte opp igjen til behandleren min, ganske så sint. ( det er første gangen jeg nå har sakt ifra og blitt sint. nå er det nok og nå var vel min grense nådd) jeg fortalte hvor lei jeg var at han alltid ga meg feil informasjon, all den bekymringa jeg får av han. all den tid jeg har blitt rett og slett sengeliggenes og deprimert av han!! det er utrolig rart at du som behandler ikke vet åssen systemet fungerer og sier noe helt annet. jeg fikk da av svar:
behandler:ehhh mmm hmmm ehh hvis du trur at du har krav på det så må jeg da sjekke opp litt og ehh mmmm ehh
(skjønte nesten ikke hva han sa i telefonen en gang for han bare uffet og fikk ikke sakt noe omtrent)
meg: så du mener fortsatt at jeg ikke har krav på noe?
behandler: ja, det mente han!
det er så ufattelig mye mer som jeg ikke orker å skrive en gang. merker jeg blir totalt utslitt av å sitte her å skrive. jeg har vært i oppland arbeiderblad før med saker og ting som har blitt sakt, og det virker som det bare fortsetter og at det ikke endrer seg.
han ringte opp igjen i stad og er like dum nå! han husker ikke noen ting. han gir meg feil informasjon, jeg må minne han på igjen hva vi har avtalt. vi skulle sette opp et møte ang. det vi pratet på sist men eneste han prater på er praksisplassen og jobbing! også kunne vi ha møte men da kunne vi ha det der jeg har praksisplassen. da svarte jeg sint at arbeidsplassen har da ikke noenting med saken min og dette å gjøre! og det er jo ikke det som er behovet nå! jeg tar med meg samboeren og vi kommer på møte denne uken! men samboeren hadde ingenting å gjøre der for han hadde ikke noe med saken å gjøre og dem hadde ikke behov for at han skulle bli med! meg: '' dere drar jo inn samboeren min hele tiden og prater om økonomien hans så da har vel han like mye rett til å bli med''.
forrige møte sa jo han at samboeren skulle være med på møte. Jeg blir helt tullete av dette! helt sjokkert og jeg har snart ikke ord! dette er bare småtteri fra alt det rare jeg har måttet ha hørt på å blitt behandlet!
nå sitter jeg og er totalt utslitt igjen. men har skrevet klagebrev IGJEN og ber om bytte av behandler! blir spennende å se hva han sier på onsdag.jeg har skrevet ut papirer fra nettet der det står svart på hvitt hva jeg har krav på!
litt kort forklart/skrevet da det er så mye, men håper det ble lett forståelig det jeg har skrevet. godt å få det ut og skrevet det ned.
legg gjerne igjen en kommentar,tips eller råd.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar